«Det vi har, det har vi, og det som allerede er gjort, er gjort. Spørsmålet er hva vi kan bruke det til videre.»

Torsdag 18. juni inviterte Riksantikvaren, i samarbeid med Oslo Arkitekturtriennale, til en ettermiddagssamling i Riksantikvarens bibliotek i Schweigaards gate. Arrangementet «Hva om kulturmiljø kommer først?» er en del av forprogrammet før triennalen åpner 17. september – og en anledning til å stille et spørsmål som er like enkelt som det er krevende: Hva skjer hvis vi setter det vi allerede har, først?

Spørsmålet henter sin form fra triennaletemaet «Hva om naturen kommer først?» Når jordas tålegrenser legges til grunn for hvordan vi former de bygde omgivelsene våre, blir bevaring og gjenbruk ikke lenger et hensyn på siden av utviklingen, men en forutsetning for den. Å ta vare på og videreutvikle byggene og miljøene vi har, er noe av det mest effektive vi kan gjøre for å redusere klimagassutslipp og hindre nedbygging av natur. Kommer kulturmiljø først, kommer naturen ofte med på kjøpet.

Fra vern til verdi

Riksantikvar Hanna Geiran åpnet med å løfte kulturmiljøenes plass i samfunnsutviklingen, før triennaledirektør Line Ramstad vendte blikket mot triennalens eget utgangspunkt. Bevaring, understreket hun, handler ikke bare om bevaringen i seg selv – men om ressursene den rommer: materialer, strukturer, mennesker og de små mikromiljøene som oppstår når vi gjør tingene med omtanke.

«Det kan bli fattigere hvis vi bare bevarer alt uten å tenke over hvordan det skal brukes videre. Vi må se på hva som faktisk gir verdi, og hvordan ulike elementer kan leve videre – på hver sin side eller i nye sammenhenger.»

Det er en dreining fra vern som punktum til vern som begynnelse. Regelverket er viktig, men kan også gjøre det vanskelig å gripe inn der det trengs. Derfor etterlyste Ramstad mer fleksible reguleringsplaner og en mer positiv tilnærming til bevaring – måter å forholde seg til ressursene på uten å låse alt fast. Vi har allerede mange fine farger, kvaliteter og løsninger. Det viktige er å bruke dem klokt videre.

Tre perspektiver på det samme spørsmålet

Etter innleggene fulgte tre reflekterende bidrag, hvert med sitt blikk på hva det vil si å sette kulturmiljø først.

Linda Veiby fra Riksantikvarens samfunnsavdeling pekte på forvaltningens rolle og hvordan rammene rundt bevaring formes. Kjetil Bjørklund, fagleder for klima i KS (Kommunesektorens organisasjon) og tidligere stortingsrepresentant, knyttet kulturmiljø til sirkulærøkonomien og de atferdsendringene vi nå begynner å se på alle nivåer i styringssystemet vårt.

Mie Fuglseth, daglig leder i Grønn Byggallianse, løftet gevinsten ved å rehabilitere, transformere og oppgradere den eksisterende bygningsmassen, og arbeidet for at det å ta vare på og forbedre byggene vi allerede har, skal bli førstevalget i byggenæringen.

Samlingen ble rundet av med en panelsamtale mellom Line Ramstad, Kjetil Bjørklund og Mie Fuglseth, ledet av Vignir Freyr Helgason, koordinator for den nasjonale bevaringsstrategien for kulturmiljø i bygd og by.

Å gripe inn – og skape glede

Det som bandt ettermiddagen sammen, var en grunnholdning om at bevaring ikke trenger å stå i veien for utvikling. Tvert imot kan det være selve drivkraften.

«Målet er å gripe inn, bevare det som har verdi, utvikle det videre, og samtidig skape glede.»

Det siste ordet er ikke tilfeldig. For hvis vi skal lykkes med å bygge videre på det vi har, må det også oppleves som en gevinst, ikke en begrensning. Gjenbruk og bevaring kan gi rikere omgivelser, ikke fattigere, når vi tør å spørre hva det faktisk skal brukes til.

Samtalen i biblioteket er bare begynnelsen. Vi tar spørsmålene med oss videre når Oslo Arkitekturtriennale åpner 17. september – og vi inviterer til videre dialog der.

-

Oslo Arkitekturtriennale 2026 – «Hva om naturen kommer først?» – åpner 17. september.