Strukturer: gjenbruk og ombruk av det eksisterende

Det finnes ikke avfall i naturen. Restene etter én organisme utgjør de regenerative ressursene til den neste. Prinsippet pleide også å gjelde for våre bygde omgivelser: Materialer fra en bygning ble brukt i byggingen av den neste, og en bygning ble regnet som mest verdifull når den allerede investerte materialmengden og arbeidstiden ble beholdt.

Dagens lineære system betrakter imidlertid disse investeringene i eksisterende strukturer som en risiko med en høy kostnad, og riving blir fort det enkleste alternativet. Men hva om materialene, designet, ingeniør- og byggearbeidene som allerede var investert i en bygning ble regnet som verdier som gikk tapt hvis bygget ble revet? Hvis man også inkluderte kostnaden for naturen?

I tråd med prinsippet «bevar eller forklar» må vi utforske mulighetene for transformasjon og adaptiv gjenbruk av eksisterende bygninger før vi i det hele tatt kan vurdere riving.

Systemer: omprioritering av verdihierarkier

Vi har gradvis devaluert naturen, fjernet den fra beslutningsgrunnlaget vårt og redusert den til eksternaliteter og ikke-prissatte virkninger.

I Vesten har vi distansert oss fra følgene av vårt overforbruk, og vi gjemmer oss bak et byråkratisk system der ansvaret er pulverisert ned til spesialiserte felt der få har det fulle ansvaret.

Samtidig vokser det frem inspirerende initiativer som viser alternative veier fremover. Skal vi klare å endre holdning og reversere effektene av klimaendringene, trenger vi et skifte på systemnivå.

Om vi skal sette naturen først når vi tar beslutninger, behøver vi helhetlig systemisk innsats og handling – fra etikk og juss til økonomi og politikk. Systemene og verdihierarkiene som opprettholder status quo må utfordres og transformeres. Om systemet er ødelagt, må det repareres.